Finstad Engros AS er i dag en av landets største grossister av frukt og grønt. Men det spørs om Ivar Pedersen Svendsøy så for seg det da han kjøpte Finstad Gård i 1933.

Strengt tatt kunne det så vidt kalles en gård på den tiden. Da Ivar overtok, fantes det nemlig ikke et eneste hus på tomta. Sammen med kona Marta begynte han det harde arbeidet med å bygge opp gården. Først reiste de hovedhuset. Deretter låven. Men fortsatt lå den største jobben foran dem – jorda. Den var rå og trengte sårt pleie og grøfting. 

Dermed satte Ivar i gang et storstilt gravearbeid. Ett og ett rør ble gravd ned for hånd utover tomta for å sikre at jorda ble skikkelig drenert. Da siste rør var på plass, lå det 60 000 av dem under Finstad gård. 

Paret satte deretter i gang en flersidig drift med både husdyrhold og dyrking av frukt, bær og grønnsaker. Og slik skulle driften fortsette på Finstad i 20 år. 

I 1955 kom sønnen Per tilbake til gården etter å ha fullført utdanningen ved Gjennestad gartnerskole. Med seg hadde han kjæresten Liv, som han møtte og forelsket seg i på skolen, i tillegg til store planer om hvordan gården kunne utvikles videre. På Gjennestad hadde nemlig en idé blitt plantet i hodet hans. 

Da Per overtok driften av gården året etter, bare 23 år gammel, gjorde han et drastisk valg. Han solgte samtlige husdyr, gjorde fjøset om til kjølelager og satset alle kortene på intensiv grønnsaksdyrking. Snart bugnet Finstad gård av vekster i ulike varianter, og Per begynte å reise inn til Oslo for selge ferske grønnsaker til byens innbyggere. Det ble en suksessoppskrift. 

Salget økte, navnet ble mer og mer kjent og røttene strakte seg raskt ut over tomtegrensa. Snart begynte Per også å selge varer på vegne av andre gartnere og gårdbrukere i landet. Dermed ble Finstad Engros AS født og snart skilt ut fra gårdsdriften. 

I dag har vi har et eget produsentlag på over 40 produsenter og gode kunder over hele landet. I tillegg importerer vi produkter fra andre europeiske produsenter, blant annet ved, oljer og te.  

___

Men fortsatt er de norske grønnsakene som utgjør ryggraden vår – og som vi er aller mest stolt av.